Gjennom veiledningen søker NRS å oppnå økt forståelse for hvorledes regnskapslovens grunnleggende prinsipper kommer til anvendelse og større grad av ensartet praksis. Eksemplene som er valgt ut belyser løsning på spesifikke områder og kan være veiledende for andre, lignende situasjoner. NRS vil løpende vurdere behovet for å utvide veiledningen ytterligere på områder hvor dette anses hensiktsmessig.

NRS ber om høringsinstansenes kommentarer til utkastet, og ber spesielt om høringsinstansenes vurderinger på følgende forhold:

• Overføring av risiko og kontroll som kriterium for når transaksjonstidspunktet foreligger, vil ikke nødvendigvis være direkte anvendbart for tjenester. Transaksjonstidspunktet for tjenester er i veiledningens punkt 2.1 angitt som det tidspunkt selger har etablert rett til vederlag (utdypes nærmere i veiledningen). Bidrar en slik operasjonalisering til klargjøring?
• Skillet mellom forskuddsbetaling og uopptjent inntekt kan oppfattes som uklart. Anses forklaringen i veiledingens punkt 2.2 som klargjørende, praktiserbar og korrekt?
• Veiledningen punkt 2.3 skiller mellom prinsipal og agent, og angir forhold som kan indikere når selger opptrer som prinsipal. Kriteriene sammenfaller i store trekk med nytt punkt 21 i appendiks til IAS 18, selv om det ikke er en direkte oversettelse. Oppfattes veiledningen som klargjørende?
• Salgsinsentiver omtales i punkt 3.5 Måling . Favner beskrivelsen i tilstrekkelig grad ulike typer salgsinsentiver og oppfattes fremstillingen å være hensiktsmessig?
• Situasjoner hvor kostnader ikke kan måles pålitelig omtales i punkt 3.6. Oppfattes omtalte løsninger som hensiktsmessige?
• Bytte omtales i veiledningens punkt 4, og vi ber om høringsinstansenes vurdering av fremstillingen.
• Salgsavtaler med flere elementer omtales i punkt 5.1. I følge framstillingen avgjøres spørsmålet om separat eller samlet behandling av om overføring av risiko og kontroll kan vurderes selvstendig for de enkelte elementer. Oppfattes fremstilingen som klargjørende og praktiserbar?
• Tilordning av vederlag er omtalt i punkt 5.2. Oppfattes metodene for tilordning som en hensiktsmessig tilnærming til virkelig verdi på enkeltelementene?
• Er det andre generelle forhold knyttet til inntekt som bør omtales? Det kan her nevnes at NRS eksempelvis vurderer å utvide veiledningen med en omtale av gevinster.
• Veiledningens punkt 6 inneholder en rekke eksempler. Oppfattes eksemplenes løsninger å samsvare med den generelle omtalen i punktene 2 til 5? Oppfattes eksemplene å bidra til å klargjøre aktuelle problemstillinger? Har høringsinstansene forslag til andre eksempler som bør inkluderes?
• Punkt 6.3 om royalty og lisensinntekter er uendret fra NRS(D) Regnskapsføring av inntekt . Har høringsinstansene synspunkter på omtalen?
• I punkt 6.10.1 åpner veiledningen for at investor kan resultatføre utbytte i samme periode som giver avsetter for foreslått utbytte, selv om investor ikke har kontroll, felles kontroll eller betydelig innflytelse. Investor må i så fall oppfylle de samme, strenge kriterier for sannsynliggjøring som gjelder ved investering i tilknyttet selskap/deltakelse i felles kontrollert virksomhet. Vi ber om høringsinstansenes synspunkter på løsningen.
• Utbytte utdelt gjennom tingsuttak omtales i punkt 6.10.3. Omtalen legger opp til en todelt regnskapsføring. På balansedato (før vedtak) måles skyldig utbytte til en verdi tilsvarende objektets balanseførte verdi. Eventuell merverdi knyttet til objektet resultatføres først ved senere overføring av eiendelen. Vi ber om høringsinstansenes synspunkter på løsningen.

Høringsfristen er 16. april 2010.

NRS(HU V) Regnskapsføring av inntekt (oktober 2009)