GBS 9 Spesifikasjon av grunnlaget for inngående merverdiavgift ved innførsel av varer, samt dokumentasjons- og oppbevaringskrav (desember 2016)
GBS 9 Spesfikasjon av grunnlaget for inng. mva ved innførsel, samt dokumentasjons- og oppbevaringskrav – alle historiske versjoner samlet i en zip-fil
Endringer i uttalelsen desember 2016
GBS 9 endres med virkning fra 1. januar 2017 som følge av at foretakene heretter selv både skal beregne og betale merverdiavgift ved innførsel av varer, tilhørende endringer i bokføringsforskriften og ny skattemelding for merverdiavgift (MVA-melding).
Fra 1. januar 2017 overføres forvaltningsansvaret for innførselsmerverdiavgift fra Tolletaten til Skatteetaten. Samtidig endres merverdiavgiftsloven slik at avgiftssubjektet selv både skal beregne og betale merverdiavgift ved innførsel av varer. Beregningsgrunnlaget for merverdiavgift og selve merverdiavgiftsbeløpet vil ikke lenger være oppgitt i innførselsdeklarasjonen når et registrert avgiftssubjekt innfører varer. Det innføres også en ny skattemelding for merverdiavgift (MVA-melding) til erstatning for omsetningsoppgaven, hvor grunnlag og merverdiavgift ved innførsel av avgift skal rapporteres særskilt pr. avgiftssats.
Finansdepartementet har p.t. ikke fastsatt nødvendige endringer i bokføringsforskriften, men NRS forventer at dette vil skje før årsskiftet. Bokføringsstandardstyret har likevel valgt å publisere en oppdatert uttalelse om god bokføringsskikk GBS 9 Spesifikasjon av grunnlaget for inngående merverdiavgift ved innførsel av varer, samt dokumentasjons- og oppbevaringskrav, basert på foreslåtte forskriftsendringer. Dette skyldes stor etterspørsel etter veiledning om hvordan kjøp, grunnlag for beregning av merverdiavgift og selve avgiften skal dokumenteres, bokføres og spesifiseres ved innførsel av varer fra 1. januar 2017.
Enkelte sentrale endringer:
- Spesifikasjonen av merverdiavgift etter bokføringsloven § 5 annet ledd nr. 1 og bokføringsforskriften § 3-1 første ledd nr. 8 skal nå vise både grunnlaget for fradragsberettiget innførselsmerverdiavgift, grunnlaget for beregning av innførselsmerverdiavgift (pr. avgiftssats) og grunnlag knyttet til innførsel av varer som det ikke skal beregnes merverdiavgift av. For at dette skal være mulig, samt av hensyn til senere avstemming og kontroll, må både kjøp fra utlandet, grunnlaget for innførselsmerverdiavgiften og selve avgiften bokføres på egne («rene») kontoer eller med egne behandlingskoder i regnskapssystemet pr. avgiftssats. Ved innførsel av varer er det som hovedregel fremdeles slik at selgers fakturadato benyttes som dokumentasjonsdato ved bokføring av kjøpet, mens datoen i innførselsdeklarasjonen danner grunnlag for periodisering av merverdiavgift.
- Dokumentasjonen av merverdiavgift, toll og særavgifter ved innførsel av varer etter bokføringsforskriften § 5-5-2 skal, i tillegg til innførselsdeklarasjonen og grunnlagsdokumenter knyttet til slik deklarasjon, nå også inkludere særskilt dokumentasjon som viser hvilke beløp som inngår i avgiftssubjektets beregning av grunnlaget for innførselsmerverdiavgiften, samt selve den beregnede merverdiavgiften. Samme dokumentasjonskrav gjelder også for grunnlaget for innførsel av varer som det ikke skal beregnes merverdiavgift av.
- Det vil være anledning til å bokføre grunnlag og innførselsmerverdiavgift samlet for en måned. Dette må basere seg på en oppstilling som spesifiserer hver enkelt innførsel med angivelse av beløpene som inngår i beregningsgrunnlaget. Det må være kontrollspor til de underliggende innførselsdeklarasjonene (dato og ekspedisjons-/løpenummer). Dokumentasjonen må skille mellom beregningsgrunnlag med ulike satser for merverdiavgift. Det totale merverdiavgiftsbeløpet for hver sats skal også fremgå, men må ikke spesifiseres for hver enkelt innførsel. Ved bokføringen kan den siste dato i den måneden deklarasjonene er datert, benyttes som dokumentasjonsdato. Oppstillingen kan i ettertid kontrolleres mot deklarasjonene og kopiene av salgsdokumentene som oppbevares samlet, eventuelt med kopi av oppstillingen som arkiveres foran de aktuelle deklarasjonene, eller et kontrollspor fra oppstillingen til deklarasjonene og de underliggende salgsdokumenter om disse oppbevares adskilt.
- Tidligere har det vært mulig å bokføre innførselsmerverdiavgift samlet for en måned på grunnlag av kontoutdrag fra tollkassereren (for bokføringspliktige med tollkreditt). Denne ordningen vil ikke lenger være aktuell når avgiftssubjektet selv både skal beregne og betale merverdiavgift ved innførsel av varer. I stedet tilbyr Tolletaten en månedlig tolldeklarasjonsoversikt som en tjeneste i Altinn. For en bokføringspliktig som kun har ordinær innførsel av varer med én avgiftssats i perioden, vil tolldeklarasjonsoversikten kunne benyttes som grunnlag for samlet beregning og bokføring av merverdiavgiftsgrunnlaget og avgiftsbeløpene (jf. forrige kulepunkt). Statistisk verdi samt toll og andre avgifter må da summeres, og merverdiavgiften beregnes av dette totale grunnlaget for perioden. Dersom den bokføringspliktige importerer varer med ulik avgiftssats må merverdiavgiftsgrunnlaget og merverdiavgiftsbeløp beregnes for hver enkelt avgiftssats. Tolldeklarasjonsoversikten vil ikke skille ut statistisk verdi mv. for varer som skal avgiftsberegnes med de ulike satsene, så disse beløpene må hentes fra innførselsdeklarasjonene med grunnlagsdokumenter. Om det i slike tilfeller er hensiktsmessig å benytte tolldeklarasjonsoversikten som dokumentasjon, eller om det bør lages en egen oppstilling, vil avhenge av omfanget og type innførsler i perioden. Uavhengig av hvilken løsning som velges, må det fremgå av dokumentasjonen hvilke deklarasjoner som inngår med hvilke beløp i de ulike grunnlagene.
Når det gjelder selve varekjøpet fra utlandet, bokføres dette fremdeles på fakturadato basert på mottatt salgsdokument (faktura) fra selger, jf. bokføringsforskriften § 5-5-1 første ledd, men altså på egne («rene») hjelpekontoer eller med egne behandlingskoder slik at kjøp fra utlandet kan spesifiseres særskilt.
For tolldeklarasjoner og grunnlagsdokumenter knyttet til slike deklarasjoner er oppbevaringstiden som hovedregel ti år fra utgangen av det året deklarasjonen ble mottatt av tollmyndighetene. Tollforskriften krever dermed at slike tolldeklarasjoner mv. skal oppbevares lengre enn det som følger av det generelle kravet til oppbevaringstid i bokføringsloven § 13 annet ledd. Vider er det slik at tollforskriftens krav til sikring av materialet på ett punkt går lenger enn tilsvarende bestemmelser i bokføringsreglene. I tillegg til sikring mot urettmessig ødeleggelse, tap og endring, kreves det sikring mot urettmessig tilgang til materialet (sikring av konfidensialitet).