Oppdatert NRS 8 God regnskapsskikk for små foretak

Norsk RegnskapsStiftelse (NRS) har oppdatert NRS 8 God regnskapsskikk for små foretak etter behandling av mottatte høringsinnspill. Standarden er oppdatert som følge av endringer i regnskapsloven som trådte i kraft for regnskapsår påbegynt 1. juli 2021 eller senere.

Endringene i standarden er i hovedsak en innarbeiding av tilsvarende endringer som er gjort i regnskapsstandardene for øvrige foretak tidligere.

Den oppdaterte standarden i ren og endringsmarkerte versjoner

PDF-ikonNRS 8 God regnskapsskikk for små foretak (oktober 2023)

 

PDF-ikon

NRS 8 God regnskapsskikk for små foretak oktober 2023 endringsmarkert fra januar 2022

 

PDF-ikon

NRS 8 God regnskapsskikk for små foretak oktober 2023 endringsmarkert fra høringsutkastet mai 2023

 

De enkelte endringene

For en opplisting av endringene som er foretatt vises det til vedlegg 2 i standarden. For ordens skyld gjengis disse også nedenfor.

Kapittel 2.1.5 Grunnleggende regnskapsprinsipper, 3.1 Resultatregnskapet, 3.3.1 Virkning av prinsippendring og korrigering av vesentlige feil, 7.3.2 Spesifikasjon i regnskapet og 7.3.4 NRS 5 Spesifikasjon av særlige poster mv: Som følge av at ekstraordinære poster ikke lenger tillates i oppstillingsplanen for resultatregnskapet etter regnskapsloven § 6-1 og 6-1 a, er omtalen av resultatført virkning av prinsippendringer og korrigering av vesentlige feil endret. Slike disposisjoner skal nå spesifiseres på egne linjer som særlige poster. Se også NRS 5 Spesifikasjon av særlige poster mv. kapittel 3.

Kapittel 2.1.9 Vesentlighet: Det er tatt inn omtale av hvordan vesentlighetsprinsippet skal forstås ved utarbeidelse av et årsregnskap som gir et rettvisende bilde av foretakets eiendeler og gjeld, finansielle stilling og resultat (jf. definisjonen av vesentlighet i regnskapsloven ny § 1-10).

Kapittel 2.2 Øvrige Norske regnskapsstandarder (NRS): Dersom små foretak velger å bruke en annen regnskapsstandard enn NRS 8 på et område, kan ikke foretaket avvike fra vedkommende standards krav med mindre annet fremgår av NRS 8. Dette gjelder vedkommende standards krav til regnskapsføring (innregning og måling). Det er nå presisert at adgangen til å bruke en annen regnskapsstandard enn NRS 8 på enkeltområder, medfører at regnskapsloven og NRS 8 ikke nødvendigvis har relevante notekrav for små foretak knyttet til det spesifikke området. I slike tilfeller kan det være påkrevet å se hen til regnskapslovens krav om å gi opplysninger som er nødvendig for å bedømme den regnskapspliktiges stilling og resultat, jf. regnskapsloven § 7-1 annet ledd.

Tilsvarende presisering er gjort i kapittel 4.3.1.1.5 NRS 19 Immaterielle eiendeler, 4.3.1.3.5 NRS 17 Virksomhetskjøp og konsernregnskap, 4.3.3.1.4 NRS 17 Virksomhetskjøp og konsernregnskap, 4.3.3.2.4 NRS(F) Investering i tilknyttet selskap og deltakelse i felleskontrollert virksomhet, 4.3.3.3.4 NRS(F) Investering i tilknyttet selskap og deltakelse i felleskontrollert virksomhet, 4.4.1.3 NRS 1 Varer, 4.4.2.3 NRS 2 Anleggskontrakter, 6.1.1.1.5 NRS 6 Pensjonskostnader, 6.1.1.2.3 NRS Resultatskatt, 6.1.1.3.8 NRS 13 Usikre forpliktelser og betingede eiendeler, 6.1.1.4.1 NRS 3 Hendelser etter balansedagen, 7.1 Inntektsføring, 7.1.1.3.3 NRS 4 Offentlige tilskudd, 7.1.6 Sikring, 7.2.4 Aksjeverdibasert betaling, 7.2.5 Leieavtaler, 7.3.4 NRS 5 Spesifikasjon av særlige poster mv, 9.2.4 Andre problemstillinger og 9.4 Fisjon av små foretak.

Kapittel 3 Regnskapsoppstillinger, valuta, språk og regnskapsår: Som en følge av endringer i regnskapsloven § 6-3 første ledd, er det tilføyd at det i resultatregnskap og balanse skal foretas en ytterligere tilføyelse av poster og tilføyelse av delsummer som ikke inngår i oppstillingsplanene når den regnskapspliktiges forhold tilsier det.

Kapittel 3.1.1 Resultatregnskapet etter art og 3.1.2 Resultatregnskapet etter funksjon: Ekstraordinære poster er fjernet fra oppstillingsplanene i samsvar med endringer i regnskapsloven § 6-1 og 6-1 a.

Kapittel 3.2.1 Balansen inndelt i anleggsmidler, omløpsmidler, langsiktig og kortsiktig gjeld, 4.3.1 Immaterielle eiendeler og 4.3.1.1.3 Spesifikasjon i regnskapet: Som en følge av at utgifter til egen forskning ikke lenger kan balanseføres (jf. regnskapsloven § 5-6 og kapittel 4.3.1.1.1), er regnskapslinjen «Forskning og utvikling» endret til bare «Utvikling», jf. også regnskapsloven § 6-2 første ledd. I kapittel 4.3.1.1.3 presiseres det at dersom regnskapslinjen inneholder kjøpt forskning, bør benevningen endres slik at den gjenspeiler dette. Se også NRS 19 Immaterielle eiendeler kapittel 2.8.1.

Kapittel 4.1.2 Ved egentilvirkning: Det presiseres nå at generelle salgs-, distribusjons- og administrasjonsutgifter ikke inngår i anskaffelseskost ved tilvirkning (jf. regnskapsloven § 5-4 annet ledd nytt annet punktum og NRS 1 Varer kapittel 3.1).

Kapittel 4.3.1.1.1 Balanse- eller kostnadsføring: Endret slik at utgifter til egen forskning alltid skal kostnadsføres og ikke lenger kan balanseføres jf. regnskapsloven § 5-6. Se også NRS 19 Immaterielle eiendeler kapittel 2.2.5.

Kapittel 4.3.1.1.2 Avskrivning og nedskrivning: Det er tilføyd at balanseført egen og kjøpt utvikling skal avskrives over maksimalt ti år dersom den økonomiske levetiden ikke kan anslås pålitelig, jf. regnskapsloven § 5-6. Det samme vil gjelde for balanseført kjøpt forskning. Se også NRS 19 Immaterielle eiendeler kapittel 2.4.

Kapittel 4.3.1.3.2 Avskrivning og nedskrivning: Det er tilføyd at goodwill skal avskrives over maksimalt ti år dersom den økonomiske levetiden ikke kan anslås pålitelig, jf. regnskapsloven § 5-7. Som en følge av dette er adgangen til å benytte saldoavskrivninger fjernet, siden dette vil gi en avskrivningstid på over ti år. Det er i stedet tatt inn at lineære avskrivninger i praksis som regel vil gi en tilfredsstillende tilnærming. Når det gjelder kravet i regnskapsloven § 7-39 om at en avskrivningsplan for goodwill som overstiger 5 år må begrunnes, er det tatt inn ny veiledning om at det antas at det kan være mulig å gi tilstrekkelig begrunnelse for en avskrivningstid på seks til ti år, også i situasjoner der det ikke er mulig å anslå levetiden pålitelig. Opplysningskravet vil derfor normalt ikke begrense maksimal levetid. Se også NRS 17 Virksomhetskjøp og konsernregnskap kapittel 7.2.2.

Kapittel 4.3.1.3.4 Noteopplysninger: Det følger av regnskapsloven § 7-39 at avskrivningsplan for goodwill som er lenger enn fem år skal begrunnes. Det er tatt inn ny tekst som angir at en slik begrunnelse må ha et saklig innhold som faktisk begrunner levetiden. En noteopplysning som angir at ledelsen forventer en levetid som overstiger fem år, uten at det gis opplysninger om fakta og omstendigheter som ligger til grunn for denne forventningen, vil ikke være tilstrekkelig. Se også NRS 17 Virksomhetskjøp og konsernregnskap kapittel 7.2.2.

Kapittel 4.3.3.6.3 Noteopplysninger: Deltakere i selskapsmøtet i ansvarlige selskaper som ikke har styre angis ikke lenger som et eksempel på «annet administrasjons-, ledelses- eller kontrollorgan». Dette ble ansett som et lite praktisk eksempel der det også var usikkerhet om slike deltakere alltid ville være å anse som medlemmer av et administrasjons-, ledelses- eller kontrollorgan.

Kapittel 5.3.3 Tilleggsutbytte og ekstraordinært utbytte: Omtalen av ekstraordinært utbytte basert på en mellombalanse er oppdatert med endringer i aksjeloven § 8-2 a. Det henvises nå til at balansedagen ikke kan ligge lenger tilbake i tid enn seks måneder før dagen det treffes beslutning om ekstraordinært utbytte. Videre henvises det til at kravet om at mellombalansen skal være revidert, ikke gjelder for selskaper som har registrert beslutning i Foretaksregisteret om å unnlate revisjon etter aksjeloven § 7-6.

Kapittel 6.1.1.1.1 Ordninger finansiert direkte over driften: Omtalen av tidligere AFP-ordning er tatt ut, siden den ikke lenger var relevant etter 2015. Eksisterende AFP-ordning omtales derfor heller ikke lenger som «ny AFP-ordning».

Kapittel 6.1.1.2 Spesifikasjon i regnskapet: Som følge av at ekstraordinære poster ikke lenger tillates i oppstillingsplanen for resultatregnskapet etter regnskapsloven § 6-1 og 6-1 a, fremgår det ikke lenger at skattekostnad knyttet til ordinære poster og skattekostnad knyttet til ekstraordinære poster skal vises hver for seg.

Kapittel 7.3.1 Regnskapsføring: Det er tatt inn tydeligere veiledning om på hvilket tidspunkt virkningen av prinsippendringer og korrigering av vesentlige feil i tidligere årsregnskap skal måles.

Kapittel 7.3.3 Noteopplysninger: Regnskapsloven § 7-41 krever at det skal opplyses i note om størrelsen og arten av ekstraordinære inntekter og kostnader. Det er tatt inn at noteopplysninger som forklarer arten av postene som er presentert som særlige poster i resultatregnskapet, samt hva som er grunnlaget for presentasjon på egen linje, anses dekkende for opplysninger som kreves av regnskapsloven § 7-41. Se også NRS 5 Spesifikasjon av særlige poster mv. kapittel 3.

Kapittel 7.4 Ekstraordinære poster er fjernet som følge av at ekstraordinære poster ikke lenger tillates i oppstillingsplanen for resultatregnskapet etter regnskapsloven § 6-1 og 6-1 a.

Kapittel 8.11 Rekkefølge: Nytt kapittel som gir veiledning knyttet til kravet i regnskapsloven ny § 7-1 a om at noteopplysninger for poster i balanse og resultatregnskap ha samme rekkefølge som postene i oppstillingen for balanse og resultatregnskap. Vanligvis presenteres resultatregnskapet først i årsregnskapet, og det er derfor naturlig å starte nummereringen av notene i resultatregnskapet. Det er ikke krav om å dele opp noter som er knyttet til flere regnskapsposter. Noter som ikke vedrører resultatregnskapet og balansen, for eksempel om anvendte regnskapsprinsipper (dersom disse presenteres samlet) og usikkerhet om fortsatt drift, kan presenteres før eller etter notene til resultatregnskapet og balansen.