Strategi

2026:

Styret fastsatte i juni 2026 ny strategi for standardsettingen i Norsk Regnskapsstiftelse

PDF-ikonStrategi for standardsettingen i NRS_2026

Strateginotat for standardsettingen i Norsk RegnskapsStiftelse (NRS)

Dette strateginotatet utfyller vedtektene til NRS.

1         Utvikling av regnskapsstandarder og bokføringsstandarder

Standardsettingen skal være tilpasset behovene til norsk næringsliv for regnskaps- og bokføringsinformasjon. Dette innebærer at regnskapsinformasjon utarbeides på grunnlag av fullstendig, korrekt og sporbar bokføring som sikrer etterprøvbarhet, og at den dekker informasjonsbehovet til brukerne av årsregnskapene (og årsberetningene) til ikke-børsnoterte selskaper.

1.1       Utvikling av regnskapsstandarder

Regnskapspliktige som ikke omfattes av forordning (EF) nr. 1606/2002 artikkel 4, kan velge mellom å utarbeide årsregnskapet etter:

  • IFRS Accounting Standard som vedtatt i EU,
  • Forskrift om forenklet anvendelse av internasjonale regnskapsstandarder,
  • Regnskapsloven og god regnskapsskikk

Regnskapsstandardene som utvikles av NRS gjelder for årsregnskap og årsberetning som utarbeides i samsvar med regnskapsloven og god regnskapsskikk.

Utviklingen av regnskapsstandarder bygger på følgende forutsetninger:

  • norske rettslige rammer skal ivaretas
  • IFRS Accounting Standards (IFRS), skal vurderes
  • behovet for høy regnskapskvalitet skal balanseres mot etterlevelseskostnader

1.1.1       Nærmere om norske rettslige rammer

Regnskapsloven og god regnskapsskikk utgjør norske rettslige rammer for standardsettingen. God regnskapsskikk er en rettslig standard som utfyller regnskapsloven. Norske regnskapsstandarder og etablert praksis bidrar til å konkretisere innholdet i god regnskapsskikk innenfor rammene av regnskapsloven, og etablert praksis skal derfor vurderes ved utvikling av regnskapsstandarder.

1.1.2       Nærmere om forholdet til IFRS

IFRS vil være et sentralt referansepunkt for utvikling av en norsk regnskapsstandard tilpasset norsk næringsliv. Dette innebærer ikke en implementering av IFRS-standardene, men at det er ønskelig å ta inspirasjon fra IFRS-regelverket der det er hensiktsmessig og mulig innenfor regnskapslovens rammer.

Regnskapsloven gir foretak anledning til å velge mellom IFRS, forenklet IFRS og god regnskapsskikk. Foretakenes eventuelle behov for å følge IFRS-løsninger anses tilstrekkelig løst ved denne valgadgangen. Det er derfor ikke nødvendig å ta ytterligere hensyn ved å tillate IFRS som en alternativ og valgfri løsning i utviklingen av god regnskapsskikk.

1.1.3       Nærmere om å balansere behovet for høy regnskapskvalitet mot etterlevelseskostnader

Ved balansering mellom kvalitet og kostnad er det primært informasjonsbehovet til brukere av ikke-børsnoterte selskapers regnskaper som skal vektlegges ved vurdering av kvalitet.

Med høy regnskapskvalitet menes regnskaper som innenfor regnskapsloven og god regnskapsskikk gir beslutningsnyttig informasjon til brukerne av årsregnskapet. For at informasjonen skal være beslutningsnyttig må den være relevant og pålitelig. I tillegg er egenskaper som sammenlignbarhet, forståelighet, etterprøvbarhet og rettidighet sentrale.

Med etterlevelseskostnader menes kostnader regnskapsprodusentene har i forbindelse med utarbeiding av årsregnskapene.

Etterlevelseskostnader påvirkes blant annet av:

  • reglenes kompleksitet ved at de kan være krevende å forstå og anvende,
  • hvorvidt etablert praksis må endres, som også kan innebære systemmessige endringer,
  • mangel på veiledning som tilsier økt ressursbruk for å utlede en akseptabel regnskapsmessig løsning.

1.2       Små foretak og ideelle organisasjoner

Standardsettingen for små foretak og ideelle organisasjoner (gjennom NRS 8 God regnskapsskikk for små foretak og NRS God regnskapsskikk for ideelle organisasjoner), skal hensynta den utviklingen som skjer i standardsettingen for øvrig, og vurderes løpende etter behov.

1.3       Utvikling av bokføringsstandarder

Utviklingen av bokføringsstandarder og uttalelser om god bokføringsskikk bygger på følgende forutsetninger:

  • norske rettslige rammer skal ivaretas
  • behovet for høy kvalitet på pliktig regnskapsrapportering og mulighet for kontroll skal balanseres mot etterlevelseskostnader og praktiserbarhet

1.3.1       Nærmere om norske rettslige rammer

Bokføringsloven, bokføringsforskriften og god bokføringsskikk utgjør de rettslige rammene for standardsettingen. God bokføringsskikk er en rettslig standard som utfyller lov og forskrift. Norske bokføringsstandarder og uttalelser om god bokføringsskikk bidrar, sammen med etablert god praksis, til å konkretisere innholdet i god bokføringsskikk innenfor rammene av lov og forskrift, og etablert god praksis skal derfor vurderes i standardsettingen. Bokføringen skal danne grunnlag for pliktig regnskapsrapportering og muliggjøre kontroll og innsyn. Standardsettingen må ta hensyn til regelverk for slik rapportering, herunder regnskapsloven, skatteforvaltningsloven, skattebetalingsloven, merverdiavgiftsloven og annet relevant skatte- og avgiftsregelverk.

1.3.2       Nærmere om å balansere behovet for høy kvalitet og kontroll mot etterlevelseskostnader og praktiserbarhet

Høy kvalitet på pliktig regnskapsrapportering og mulighet for kontroll, fordrer blant annet at bokføringen er fullstendig, reell, nøyaktig, dokumentert og ajourholdt. Mulighet for kontroll medfører også behov for sporbarhet og betryggende sikret oppbevaring av regnskapsmateriale. Det skal i standardsettingen tas hensyn til at bokføringsreglenes sentrale brukere særlig er de som skal benytte og kontrollere den pliktige regnskapsrapporteringen.

Med etterlevelseskostnader menes kostnader regnskapsprodusentene har i forbindelse med bokføringen.

Etterlevelseskostnader og praktiserbarhet påvirkes blant annet av:

  • reglenes omfang og kompleksitet ved at de kan være krevende å forstå og anvende,
  • hvorvidt etablert praksis må endres, som også kan innebære behov for systemmessige endringer,
  • mangel på veiledning som tilsier økt ressursbruk for å utlede en akseptabel løsning

 

2012:

Styret endret strategien i november 2012. Det ble besluttet å igangsette et arbeid med å lage en norsk regnskapsstandard basert på IFRS for SMEs og nedennevnte forutsetninger:

  • Det tas utgangspunkt i den gjeldende IFRS for SMEs
  • Standarden oversettes til norsk. Utenriksdepartementets oversetterkontor forespørres siden de allerede oversetter IFRS, eventuelt har IASB også hatt en ordning med oversettelse utenfor EU.
  • Standarden tilpasses til å passe for norske foretak, og må hensynta gjeldende norsk aksje- og regnskapslovgivning
  • Forenklinger av notekravene så langt dette er mulig innen gjeldende og foreslått lovgivning
  • Forenklinger utover dette skal også tilstrebes, men som hovedregel skal løsningene som er valgt i IFRS for SMEs kunne velges inkl regler som ikke følger av gjeldende NRS, forutsatt at de ikke er i strid med regnskapsloven
  • Gjeldende norsk god regnskapsskikk forsøkes innarbeidet så langt det er mulig/ønskelig for å unngå unødvendige overgangsutgifter
  • Standarden skal være en selvstendig standard
  • Det skal fremgå av standarden hvilke avvik det er i forhold til IFRS for SMEs
  • Det vil fortsatt være en egen standard for små foretak (NRS 8). Det vil på sikt bli vurdert om NRS 8 skal baseres på standarden for øvrige foretak, men forenkles ytterligere også i forhold til gjeldende NRS 8
  • Stiftelsesstyret fungerer som referansegruppe og skal orienteres hver tredje måned
  • Arbeidet skal løpende forankres hos brukerne for eksempel gjennom rundebordskonferanser, foreløpige høringer mv

Forholdet til NRS 8 vurderes når prosessen for øvrige foretak er fullført, men endringer kan gjøres i NRS 8 i perioden når loven eller andre forhold gjør det nødvendig. Ved endringer bør det være fokus på forenklinger.

Oppdatering av forenklet IFRS gjennomføres som et separat prosjekt etter nærmere avtale med Finansdepartementet.

 

2008:

PDF-ikonStrateginotat vedtatt mai 2008

Informasjon om justert strategi for NRS i 2008

NRS har vedtatt justeringer i sin strategi for regnskapsstandarder. Endringene gjelder innhold og format på regnskapsstandarder frem til IASB fastsetter en IFRS for Private Entities (tidligere SME) og en økt prioritering av den internasjonale innsatsen.

I det reviderte Strateginotat 2008 justerer NRS strategien for arbeidet med regnskapsstandarder frem til det foreligger en standard fra IASB for Private Foretak (IFRS for Private Entities – tidligere kalt IFRS SME).

Den viktigste endringen i strateginotatet har skjedd i omtalen av regnskapsstandarder for gruppen øvrige foretak – punkt 29 – 31. Vedtakelse av en IFRS for Private Foretak som imøtekommer behovene til gruppen øvrige foretak etter norske regler, vil på noe lengre sikt være grunnlaget for norske regnskapsstandarder enten gjennom konvergering, oversettelse eller annen implementering. Denne vurderingen skal ta hensyn til utbredelsen av IFRS for Private Foretak i andre land. Standarden fra IASB ventes å komme ved årsskiftet 2008-09.

Konvergeringen mellom de norske standardene og IFRS/IFRS for Private Foretak vil være en prosess som tar noe tid. I mellomperioden må eksisterende standarder vedlikeholdes. NRS har en periode forsøkt å utarbeide korte, prinsippbaserte standarder som alternativ til å oppdatere eksisterende standarder. Dette har vist seg vanskelig og tidkrevende. NRS vil nå i stedet videreutvikle eksisterende standarder. Videreutvikling av eksisterende standarder vil følge to overordnede målsettinger: i) fjerne ubegrunnede avvik mot IFRS, og ii) gjennomføre ønskelige og forsvarlige forenklinger. Når de to målsettingene er motstridende, skal forenklingsmålsettingen ha forrang.

Det er videre vedtatt å oppgradere den proaktive kontakt med og utarbeidelse av høringssvar til  IASB/IFRIC og EFRAG ved å etablere et Fagorgan IFRS direkte under Stiftelsesstyret. Leder av Fagorgan IFRS er førsteamanuensis Erlend Kvaal ved Handelshøyskolen BI. Fagorganet er omhandlet i punkt 46 – 49.

Strateginotatet er oppdatert med hendelser etter 2005 når det gjelder regnskapsstandarder og lovgivning, mens oppdatering av bokføringsreglene vil skje når evalueringen av bokføringsloven er ferdig.
Som en følge av endringene i strateginotatet, har styret vedtatt enkelte endringer i vedtekter NRS 2008.

 

2006:

PDF-ikonStrateginotat 1 november 2006

PDF-ikonHøringsforslag strateginotat 2006 inkl. høringssvar

Informasjon om justert strategi for NRS i 2006

Det er vedtatt en justering i strategien til Norsk RegnskapsStiftelse på bakgrunn av notatet ”Utvikling av forenklet IFRS og god regnskapsskikk (GRS)” fra august 2006. Notatet konkretiserte den vedtatte strategien i forhold til utarbeidelse av regnskapsstandarder, og har medført endring i punkt 28 og 29 i NRS Strateginotat.
NRS mener at det på kort sikt ikke vil være naturlig å arbeide for endringer i regnskapsloven med sikte på IFRS-tilpasning, men at eksisterende regnskapsstandarder forvaltes og videreutvikles på grunnlag av eksisterende god regnskapsskikk og regnskapslovens grunnleggende prinsipper.

IASB forventes rundt årsskiftet 2006-07 å sende på høring et utkast til standard for ”Small and Medium-sized Entities” (IFRS-SME). Dersom vedtakelse av en IFRS-SME-standard imøtekommer behovene til gruppen øvrige foretak, legger NRS til grunn at denne vil danne grunnlag for norsk standardsetting på noe lengre sikt.

Punkt 28 og 29 i NRS Strateginotat lyder etter endringen:
28. Forenklet IFRS og regnskapsstandarder for gruppen øvrige foretak er valgfrie alternativer for disse foretakene. Forenklet IFRS er midlertidig gitt et innhold ved overgangsregel om forenklet anvendelse av IFRS. Overgangsregelen er ikke tillatt brukt for alle regnskapspliktige, men er begrenset til selskapsregnskapet til mor- og datterselskap i IFRS-rapporterende konsern. Stiftelsen vil bidra til videreutvikling av overgangsregelen, og ser for seg at virkeområdet kan utvides. Parallelt med dette vil Stiftelsen forvalte og videreutvikle eksisterende standarder. Grunnlaget for den videre utvikling vil være eksisterende god regnskapsskikk og regnskapslovens grunnleggende prinsipper. Dagens praksis vil også tillegges vekt ut fra at en kostnad/nyttevurdering og vil kunne gi andre regnskapsmessige løsninger for gruppen øvrige foretak enn for de børsnoterte foretak. Utviklingen av en SME-standard i regi av IASB vil følges nøye, og løsningene i denne vil tas i betraktning ved utvikling av GRS.

29. Vedtakelse av en IFRS SME-standard som imøtekommer behovene til gruppen øvrige foretak, vil på noe lengre sikt være grunnlaget for norske regnskapsstandarder enten gjennom oversettelse eller annen implementering. I så fall vil antall regnskapsspråk reduseres ved at forenklet IFRS og GRS for øvrige foretak går sammen.

 

2005:

PDF-ikonStrateginotat vedtatt 19 oktober 2005

PDF-ikonHøringsforslag strateginotat 2005 inkl. høringssvar

 Informasjon om ny strategi for NRS i 2005

Norsk RegnskapsStiftelse vedtok den 19. oktober 2005 ny strategi med konsekvenser både for NRS’ fremtidige rolle og organisering.

Innføringen av IFRS for børsnoterte foretak fra 2005, medførte et behov for å vurdere NRS rolle på nytt. Fra 2005 har ikke Norsk RegnskapsStiftelse (NRS) lenger noen standardsettende rolle for de børsnoterte foretakenes konsernregnskap. Innføringen av IFRS medfører imidlertid nye oppgaver for NRS. Samtidig vil det store flertallet av norske selskaper fortsatt velge å avlegge regnskap i tråd med regnskapslovens ordinære regler (herunder regler for små foretak eller ideelle organisasjoner). I lys av dette besluttet NRS å gjennomføre en vurdering av NRS’ fremtidige rolle og organisering.

Oppgaver
Det skilles i strategien mellom oppgaver innenfor og utenfor IAS-forordningen. Innenfor forordningen er IASB det standardsettende organ, og NRS rolle kan oppsummert beskrives som:
· Gi proaktive innspill til IASB og deltar i prosjekter i IASB regi
· Avgi høringssvar til IASB
· Fortolke hvordan IFRS skal anvendes på særnorske forhold

Utenfor forordningen vil NRS bidra til utvikling av god regnskapsskikk gjennom standardsetting, herunder:
· Bistå i utviklingen av forenklet IFRS
· Utgi regnskapsstandarder og arbeider for konvergering mellom regnskapsstandardene og forenklet IFRS
· Utgi regnskapsstandarder for små foretak
· Utgi regnskapsstandarder for ideelle organisasjoner

I tillegg vil NRS
· Bidra til utviklingen av god bokføringsskikk
· Delta i offentlig debatt om regnskapsfaglige problemstillinger
· Være samtalepartner for offentlige myndigheter og andre regnskapsfaglige aktører
· Formidle kunnskap om nye norske og internasjonale regnskapsstandarder til aktuelle brukergrupper

Organisering
For å ivareta endrede og nye oppgaver, er det også vedtatt endringer i NRS’ organisering. Det foreslås bl.a. å utvide antall interessegrupper representert i NRS’ styre og nye organisasjoner er invitert til å kunne utpeke en representant. Tidligere har representasjon i NRS’ styre gitt rett til deltakelse i det standardsettende organet. Denne bindingen er opphevet, og medlemmene i de standardsettende organene, henholdsvis Regnskapsstandardstyret (RSS) og Bokføringsstandardstyret (BSS) vil bli oppnevnt kun på grunnlag av strenge faglige kvalifikasjonskrav. RSS vil ha mye av den samme rollen som Fagorganet har hatt. Det skal etableres tre ulike fagutvalg som blir saksforberedende organ på sine områder, og som skal forestå utarbeidelse av forslag til fremleggelse i RSS. BSS skal være et standardsettende organ som fastsetter standarder og uttalelser om god bokføringsskikk. BSS er sidestilt RSS.