Finansdepartementet har ikke funnet grunnlag for å foreslå større endringer i regnskapsloven slik Regnskapslovutvalget foreslo. Slike endringer bør bare gjennomføres dersom det kan påvises at nytten er større enn merkostnaden. Formålet med denne proposisjonen er å gjennomføre nødvendige direktivendringer.

Departementet uttaler under økonomisk/administrative konsekvenser at norske foretak som opererer i et internasjonalt miljø, er tjent med en regnskapsregulering som gir internasjonalt gjenkjennbare regnskaper, fordi sammenliknbare regnskaper er mer egnet til å kommunisere foretakenes stilling på tvers av jurisdiksjoner enn regnskaper med mange nasjonale særtrekk. Dette har betydning for foretakenes evne til å tiltrekke seg kapital og til å oppnå gunstige avtaler med utenlandske partnere.

Kvaliteten på foretakenes årsregnskaper er viktig for et velfungerende næringsliv og for samfunnet for øvrig. God regnskapsskikk og utviklingen av regnskapsstandarder for å utfylle regnskapslovens generelle regler er derfor av stor betydning. Departementet vil vurdere hvordan arbeidet med standardsetting kan organiseres og videreutvikles.

Departementet gir ingen føringer eller uttalelser om arbeidet i Norsk RegnskapsStiftelse med en ny norsk regnskapsstandard basert på IFRS for SMEs innenfor rammen av gjeldende regnskapslovgivning.

Redegjørelse om samfunnsansvar

Departementet deler høringsinstansenes vurdering av at rapportering om samfunnsansvar har en viktig funksjon. Det foreslås å gjøre enkelte justeringer i gjeldende lovbestemmelse om redegjørelse om samfunnsansvar i regnskapsloven § 3-3 c for å ivareta opplysningskravene i direktivet om ikke finansiell-rapportering.

Dette gjelder både krav om annen forklarende og beskrivende informasjon samt en mulighet for foretakene til i unntakstilfeller å utelate informasjon som kan være til skade for foretakets konkurransemessige situasjon.

Departementet foreslår at bestemmelsen i regnskapsloven § 3-3 c gis en utforming som i større grad reflekterer oppbyggingen av bestemmelsen i direktivet. Virkeområdet til regnskapsloven § 3-3c foreslås ikke endret. Redegjørelsesplikten gjelder store foretak.

Det er ventet at EU-kommisjonen vil legge frem forslag til revidert direktiv om ikke-finansielle opplysninger i mars 2021.

Redegjørelse om foretaksstyring

Regnskapspliktige som nevnt i regnskapsloven § 3-3b med verdipapirer notert på regulert marked, skal i årsberetningen eller i dokument det er henvist til i årsberetningen, redegjøre for sine prinsipper og praksis vedrørende foretaksstyring.

Departementet slutter seg til Regnskapslovutvalgets vurderinger av at det er behov for å ta inn et nytt krav om at foretakene må opplyse om foretakets retningslinjer for likestilling og mangfold med hensyn til for eksempel alder, kjønn og utdannings- og yrkesbakgrunn for sammensetning av styre, ledelses- og kontrollorganer og deres underutvalg. Dersom foretaket ikke har slike retningslinjer, skal dette begrunnes.

Andre endringer som følge av regnskapsdirektivet

Finansdepartementet foreslår å oppheve enkelte noteopplysninger for små foretak. Videre foreslås enkelte andre endringer som også vil gjelde for øvrige foretak.

Oppstillingsplaner og vurderingsregler

• Distribusjonsutgifter skal ikke inngår i anskaffelseskost ved tilvirkning. Dette presiseres i regnskapsloven § 5-4 annet ledd.
• Det er unntak fra konsernregnskapsplikt dersom samtlige av foretakets datterforetak kan utelates fra konsolidering etter § 3-8.
• Et datterselskap kan utelates fra konsolidering hvis det er særlig vanskelig og uforholdsmessig kostbart å hente inn informasjon om datterselskapet innen en rimelig frist, eller det foreligger alvorlige og langvarige begrensninger som i vesentlig grad er til hinder for morforetakets utøvelse av sine rettigheter.
• Det er mulig å tilføye delsummer som ikke inngår i lovens oppstillingsplaner.
• Ekstraordinære poster fjernes fra oppstillingsplanene for resultatregnskap.
• Dersom den økonomiske levetiden for goodwill ikke kan anslås pålitelig, skal goodwill avskrives over maksimalt ti år. Nedskriving av goodwill skal ikke reverseres.
• Det skal skilles mellom utgifter til egen forskning (som alltid skal kostnadsføres) og utgifter til egen utvikling (som kan kostnadsføres). Dersom den økonomiske levetiden for balanseførte utviklingsutgifter ikke kan anslås pålitelig, skal balanseførte utviklingsutgifter avskrives over maksimalt ti år. I oppstillingsplanen for balansen endres «Forsking og utvikling» til «Utvikling».

Endringer knyttet til noteopplysninger

• Det presiseres at en opplysning er vesentlig dersom utelatelsen eller feil i slike opplysninger med rimelighet kan forventes å påvirke beslutninger som brukere tar på grunnlag av foretakets årsregnskap. Enkeltposters vesentlighet skal vurderes i sammenheng med andre tilsvarende poster.
• Noteopplysninger for poster i balanse og resultatregnskap skal ha samme rekkefølge som postene i oppstillingen for balanse og resultatregnskap. Bestemmelsen gjelder også for små foretak.
• Tilføyelser i notekravene for foretak som ikke er små:
  • Det skal opplyses om bruttobeløp for eiendeler og forpliktelser eller inntekter og kostnader som er presentert netto i balanse- eller resultatoppstilling.
  • Det skal opplyses om arten og den økonomiske virkningen av vesentlige hendelser som har inntruffet etter balansedagen, og som ikke er regnskapsført i resultatregnskap eller balanse. Departementet mener at bestemmelsen også skal gjelde for små foretak, men det forutsetter at §§ 7-35 – 7-46 utvides med en slik bestemmelse.

Lettelser i notekravene for små foretak

Direktivet begrenser hvilke noteopplysninger som kan kreves av små foretak. Derfor oppheves enkelte notekrav for små foretak:

• Virkning av endring i regnskapsprinsipp, feil i tidligere årsregnskap og korrigering av slike feil, samt omklassifiseringer.
• Regnskapsvalutaen og omregningskursen dersom årsregnskapet presenteres i en annen valuta enn regnskapsvalutaen.
• Konsernforhold og om tilknyttede selskaper (enkelte deler av bestemmelsen)
• Anskaffelseskost for finansielle instrumenter og varederivater som er vurdert til virkelig verdi etter regnskapsloven § 5-8
• Spesifikasjon av driftskostnadene som ikke er spesifisert etter sin art i resultatregnskapet
• Endring i avskrivningsplan
• Forskning og utvikling
• Hvilke forpliktelser som er dekket av andre avsetninger for forpliktelser, jf. regnskapsloven § 6-2 D I nr. 3
• Aksjekapitalen, eiere mv. (§ 7-42 første til tredje ledd)
• Obligatorisk tjenestepensjon
• Ytelser til ledende personer
• Lån eller sikkerhetsstillelse til fordel for daglig leder og leder av styret delvis – tilpasses bestemmelsen i direktivet

Ikrafttredelse

Proposisjon inneholder ingen opplysninger om når endringene vil tre i kraft. Vi antar at lovendringer vil bli vedtatt i Stortinget i vårsesjonen 2021. Om endringer kan påvirke årsregnskap for regnskapsåret 2021 er uvisst.