Bokføringsstandardstyret i NRS vil fortsette arbeidet med oppdatering av uttalelser om god bokføringsskikk (GBS 1 til 18). Bokføringsstandardstyret vil vurdere om det er behov for å sende endrede uttalelser på høring.

Generelt om de endringene

De norske bokføringsstandardene ble oppdatert forrige gang i 2015. Siden den tid har endringer både i bokføringsreglene, andre regelverk og teknologi, medført behov for å oppdatere bokføringsstandardene.

Når standardene først skulle oppdateres, har Bokføringsstandardstyret vurdert om også andre forhold burde endres, herunder basert på erfaring med bruk av standardene. I tillegg har Bokføringsstandardsyret ønsket å gjøre språket i standardene tydeligere og gjøre innholdet enklere å forstå, herunder gjennom bruk av eksempler.

I det videre oppsummeres de mest sentrale endringene i hver standard. Se de endringsmarkerte versjonene for en fullstendig oversikt over alle endringer.

NBS 6 Bruk av tekstbehandlings- og regnearkprogrammer

Generelt
Standarden er betydelig omstrukturert. Etter innledning og virkeområde, lov og forskrift, definisjoner og generell omtale av tekstbehandlings- og regnearkprogrammer, omtales først tekstbehandlings- og regnearkprogrammer som bokføringsverktøy. Deretter omtales utarbeidelse av bilag (dokumentasjon av bokførte opplysninger) og dokumentasjon av balansen, samt utarbeidelse av pliktig regnskapsrapportering.

Punkt 3 Definisjoner
Standarden har fått definisjoner av flere sentrale begreper, blant annet «tekstbehandlingsprogram», «regnearkprogram», «regnskapssystem», «bokføringsverktøy» og «filformat som ikke enkelt lar seg redigere». Det øvrige innholdet i standarden må forstås med bakgrunn i disse definisjonene.

Punkt 5.1 Hvem kan bokføre i tekstbehandlings- og regnearkprogrammer
Med henblikk på muligheten for etterkontroll mv., er grensen for å kunne benytte tekstbehandlings- og regnearkprogrammer som bokføringsverktøy, redusert fra 600 til 200 bilag i regnskapsåret. Endringen underbygges av at det siden 2015 har blitt utviklet relativt enkle og rimelige nettbaserte regnskapssystemer tilpasset mindre foretak, slik at behovet for bokføring i tekstbehandlings- og regnearkprogrammer ikke lenger bør være like stort.

Det presiseres nå at plikten til å bruke et annet bokføringsverktøy enn tekstbehandlings- eller regnearkprogram inntrer fra og med bokføringen av bilag nummer 200 i regnskapsåret. Videre gis det veiledning om at det ved oppstart av en bokføringspliktig virksomhet der antall bilag sannsynligvis vil overskride grensen, bør tas i bruk et annet bokføringsverktøy enn tekstbehandlings- eller regnearkprogram allerede fra oppstartstidspunktet. Hvis det ved inngangen til et nytt regnskapsår er sannsynlig at grensen for antall bilag vil overskrides, bør den bokføringspliktige på samme måte ta i bruk et annet bokføringsverktøy enn tekstbehandlings- eller regnearkprogram.

Punkt 6.2 Salgsdokumenter
Standarden er endret slik at det ikke lenger skal være adgang til å utarbeide salgsdokumenter ved bruk av tekstbehandlings- eller regnearkprogrammer, med mindre salgsdokumentene skrives ut på forhåndsnummererte trykte blanketter.

Endringen begrunnes med at fakturering ved bruk av tekstbehandlings- eller regnearkprogrammer med en tilstrekkelig betryggende sikret funksjon for automatisk nummerering av salgsdokumenter er lite aktuelt i praksis. I tillegg mener Bokføringsstandardstyret at tilgangen på andre elektroniske faktureringsløsninger nå er så god at bokføringspliktige kan velge slike løsninger, i stedet for å fakturere ved bruk av tekstbehandlings- eller regnearkprogrammer.

Ved eventuell utskrift av salgsdokumenter på forhåndsnummererte trykte blanketter er det viktig å sikre at blankettene tydelig identifiserer den selgeren som blankettene er trykket opp for. Det stilles derfor krav om at de forhåndsnummererte trykte blankettene inneholder den informasjonen om selger som kreves etter bokføringsforskriften.

Punkt 7.1 Pliktig regnskapsrapportering

Pliktig regnskapsrapportering skal utarbeides i henhold til kravene i de regelverk som gjelder for den konkrete regnskapsrapporteringen. Utarbeidelse av skattemelding for formues- og inntektsskatt, selskapsmelding for selskap med deltakerfastsetting, mva-melding og a-melding kan i dag ikke skje ved bruk av tekstbehandlings- eller regnearkprogrammer. Det må i stedet brukes nærmere definerte meldinger, som i noen tilfeller også må leveres elektronisk fra et særskilt tilrettelagt system. Heller ikke oppbevaring av pliktig regnskapsrapportering i tekstbehandlings- eller regnearkformat anses som særlig relevant i praksis. Veiledningen i den oppdaterte standarden gjenspeiler disse forholdene, uten at kravene i uthevet tekst er endret.

Punkt 8 Ikrafttredelse

Oppdatert NBS 6 får virkning for regnskapsår som begynner 1. januar 2027 eller senere, men det oppfordres til tidligere anvendelse.

 NBS 6 Bruk av tekstbehandlings- og regnearkprogrammer (november 2025)

 NBS 6 Bruk av tekstbehandlings- og regnearkprogrammer (november 2025 endringsmarkert mot høringsutkastet fra juni 2025)

 NBS 6 Bruk av tekstbehandlings- og regnearkprogrammer (november 2025 endringsmarkert mot forrige versjon fra april 2015)

 NBS 6 Bruk av tekstbehandlings- og regnearkprogrammer – alle historiske versjoner samlet i en zip-fil

 

NBS 7 Dokumentasjon av betalingstransaksjoner

Generelt
Standarden er betydelig omstrukturert. Etter innledning og virkeområde, lov og forskrift og definisjoner, omtales innhold i og utstedelse av betalingsdokumentasjon. Deretter omtales dokumentasjon ved automatisk bokføring av betalingstransaksjoner, samt kontrollspor og oppbevaring.

Punkt 1 Innledning og virkeområde

Standarden har fått et tydeligere definert virkeområde. Som tidligere fremgår det at standarden ikke omfatter betalingstransaksjoner som vedrører kontante kjøp og salg, men dette utdypes nå nærmere. «Kontante kjøp og salg» defineres også i punkt 3. Det fremgår klart at standarden ikke omfatter dokumentasjon av andre transaksjoner enn betalingstransaksjoner, herunder andre oppgjørsformer enn betalinger, for eksempel motregning av fordringer og gjeld, eller bytteavtaler. Det gis eksempler på slike andre oppgjørsformer enn betalinger. Standarden gjelder heller ikke ved oppgjør ved bruk av andre finansielle instrumenter enn kontanter og bankinnskudd, eller oppgjør ved bruk av kryptovaluta. Det presiseres at standarden omfatter betalingstransaksjoner mellom nærstående parter.

Punkt 3 Definisjoner

Standarden har fått definisjoner av flere sentrale begreper, herunder «betaling», «penger», «kontanter», «betalingsmåte», «betaler», «betalingsmottaker», «betalingsformidler» og «remittering». Det øvrige innholdet i standarden må forstås med bakgrunn i disse definisjonene.

Punkt 4.1 Generelt om innhold i betalingsdokumentasjonen

Prinsippet om at betalingsdokumentasjonen skal sannsynliggjøre at en betaling faktisk har funnet sted, videreføres. Det gis imidlertid utvidet veiledning om hva dette innebærer, under hensyn til formålene med dokumentasjonen.

Punkt 4.3 Sannsynliggjøring av hva betalingen gjelder

I tillegg til å videreføre kravet om at betalingsdokumentasjonen skal sannsynliggjøre hvem som er betaler og hvem som er mottaker av betalingen. jf. punkt 4.2, har standarden fått et eksplisitt krav om at betalingsdokumentasjonen skal sannsynliggjøre hva betalingen gjelder.

Hvis betalingen gjelder oppgjør av en allerede bokført fordrings- eller gjeldspost, vil sannsynliggjøringen av hva betalingen gjelder være knyttet opp mot dokumentasjonen og bokføringen av den eksisterende posten. I andre tilfeller må betalingsdokumentasjonen i seg selv kunne sannsynliggjøre hva betalingen gjelder.

Punkt 4.5 Dokumentasjonsdato

Forrige utgave av standarden krevde at betalingsdokumentasjonen skulle inneholde opplysninger om oppdragsdato eller valuteringsdato. Dette kravet er videreført, men begrepet «oppdragsdato» er endret til «transaksjonsdato». Begrepene er definert i fotnoter.

Også bestemmelsen om at den bokføringspliktige kan velge mellom transaksjonsdato og valuteringsdato som dokumentasjonsdato ved bokføring av betalinger, er videreført. Tidligere var veiledningen slik at den bokføringspliktige måtte være konsekvent i bruken av dato. Dette er nå formulert slik at den bokføringspliktige må være konsekvent i valget mellom transaksjonsdato og valuteringsdato for hver betalingsformidler.

Ved betalinger med kontanter er det inntatt et krav om at betalingsdokumentasjon skal inneholde opplysninger om faktisk dato for gjennomføring av betalingen fra betaler til betalingsmottaker (dato for oppgjør).

Punkt 5.1 Betaling med kontanter

Standarden skiller nå tydeligere mellom utstedelse av betalingsdokumentasjon ved betaling med kontanter (punkt 5.1) og utstedelse av betalingsdokumentasjon ved betaling med andre betalingsmåter enn kontanter (punkt 5.2).

Den oppdaterte standarden har fått et eksplisitt krav om at ved betaling med kontanter som kan sannsynliggjøres ved hjelp av annet regnskapsmateriale, skal betalingsmottaker skriftlig bekrefte at kontantene er mottatt. Ved betaling med kontanter som ikke kan sannsynliggjøres ved hjelp av annet regnskapsmateriale, skal betalingsdokumentasjonen signeres av både betaler og betalingsmottaker.

Standarden har fått ny veiledningen knyttet til kontante innbetalinger som gjelder gaver til innsamlingsaksjoner, mv., hvor det fremgår at betalingene kan sannsynliggjøres ved hjelp av en oppstilling av mottatte beløp. Det må fremgå av oppstillingen hvem som har telt opp kontantene. Det forutsettes i slike tilfeller at mottatte beløp ikke er skatte- eller avgiftspliktige.

Punkt 5.2 Andre betalingsmåter enn kontanter

Slik «betaling» nå er definert i punkt 3, vil andre betalingsmåter enn kontanter utelukkende omfatte bankoverføringer ved bruk av ulike betalingsmåter, herunder betaling i nettbank, remittering i regnskapssystemet, bruk av bankkort på en betalingsterminal og betaling i apper på mobiltelefonen.

Det følger nå av standarden at betalingsdokumentasjonen ved slike bankoverføringer skal være utstedt av betalingsformidleren (banken). Ved bruk av andre betalingsmåter enn kontanter er det dermed ikke lenger tilstrekkelig å ha betalingsdokumentasjon som er utstedt av motparten.

Det fremgår som tidligere at bankkontoutskriften kan benyttes som betalingsdokumentasjon hvis den inneholder nødvendig informasjon, jf. punkt 4.1 til 4.5.

Punkt 6.1 Generelt om automatisk bokføring av betalingstransaksjoner

Standarden har fått et nytt kapittel 6 om automatisk bokføring av betalingstransaksjoner. I punkt 6.1 beskrives problemstillingen ved at det i de fleste regnskapssystemer er mulig å sette opp automatisk bokføring av betalingstransaksjoner som skjer gjennom betalingsformidlere. Slike løsninger medfører ofte at betalingstransaksjonene bokføres uten at det blir knyttet tradisjonell dokumentasjon i form av papirbilag, PDF-filer eller lignende til bokføringen.

Punkt 6.2 til 6.4 omtaler hvordan kravene til betalingsdokumentasjon kan etterleves ved slik automatisk bokføring av betalingstransaksjoner, se nedenfor. Det forutsettes at betalingsdokumentasjonen oppfyller krav til innhold som nevnt i punkt 4.1 til 4.5.

Punkt 6.2 Utbetalinger via remittering

Etter en innledende beskrivelse av hva en remitteringsløsning innebærer, konkluderer standarden med at automatisk bokføring i regnskapssystemet basert på innleste returfiler fra betalingsformidleren (banken), kan oppfylle bokføringsforskriftens krav til betalingsdokumentasjon, uten at det knyttes ytterligere bilag til bokføringen.

Punkt 6.3 Innbetalinger med KID-nummer

Etter en innledende beskrivelse av hva innbetalinger med KID-nummer innebærer, konkluderer standarden med at automatisk bokføring i regnskapssystemet basert på innleste innbetalingsfiler fra betalingsformidleren (banken), kan oppfylle bokføringsforskriftens krav til betalingsdokumentasjon, uten at det knyttes ytterligere bilag til bokføringen.

Punkt 6.4 Bokføring basert på kontoutskriften

Punktet omhandler tilfeller hvor betalingstransaksjoner bokføres automatisk i regnskapssystemet basert på elektronisk innlesing av kontoutskriften fra betalingsformidleren (banken). Også slike løsninger kan oppfylle bokføringsforskriftens krav til betalingsdokumentasjon, uten at det knyttes ytterligere bilag til bokføringen.

Punkt 8 Ikrafttredelse

Oppdatert NBS 7 får virkning for regnskapsår som begynner 1. januar 2027 eller senere, men det oppfordres til tidligere anvendelse.

NBS 7 Dokumentasjon av betalingstransaksjoner (november 2025)

NBS 7 Dokumentasjon av betalingstransaksjoner (november 2025 endringsmarkert mot høringsutkastet fra juni 2025)

NBS 7 Dokumentasjon av betalingstransaksjoner (november 2025 endringsmarkert mot forrige versjon fra januar 2015)

 NBS 7 Dokumentasjon av betalingstransaksjoner (samlede versjoner i en zip-fil)

 

NBS 8 Sideordnede spesifikasjoner

Punkt 1 Innledning og virkeområde

Punktet er forkortet. Definisjoner av begreper er flyttet til nytt punkt 3. Omtale av situasjoner hvor bruk av sideordnede spesifikasjoner kan være aktuelt er flyttet til nytt punkt 4.1 om lovkrav eller forretningsmessige behov som forutsetning for bruk av sideordnede spesifikasjoner.

Punkt 3 Definisjoner

Standarden har fått definisjoner av begrepene «regnskapssystem», «sideordnede spesifikasjoner» og «bilag». Det øvrige innholdet i standarden må forstås med bakgrunn i disse definisjonene.

Punkt 4.1 Lovkrav eller forretningsmessige behov

Den forrige utgaven av standarden omtalte ikke i hvilke tilfeller det kan aksepteres at en bokføringspliktig bruker sideordnede spesifikasjoner, men ga eksempler på situasjoner hvor bruk av sideordnede spesifikasjoner kan være aktuelt.

I oppdatert standard begrenses adgangen til bruk av sideordnede spesifikasjoner til tilfeller der sideordnede spesifikasjoner er nødvendig for å oppfylle lovkrav eller det foreligger klare interne forretningsmessige behov. I andre tilfeller anses det ikke som god bokføringsskikk å benytte sideordnede spesifikasjoner. De nye føringene er i samsvar med Skattedirektoratets prinsipputtalelse 9. april 2019 om bruk av sideordnede spesifikasjoner.

Punkt 4.5 Oppbevaring og elektronisk tilgjengelighet

Standarden har fått et nytt punkt som presiserer hvilke krav som stilles til oppbevaring av spesifikasjoner av pliktig regnskapsrapportering, herunder sideordnede spesifikasjoner.

Punktet medfører ingen materielle endringer, men påpeker at sideordnede spesifikasjoner, eller bokførte opplysninger som er nødvendig for å kunne utarbeide slike spesifikasjoner, som hovedregel skal oppbevares ordnet og betryggende sikret i fem år etter regnskapsårets slutt. Videre påpekes det at bokførte opplysninger i sideordnede spesifikasjoner, som i utgangspunktet er tilgjengelig elektronisk, som hovedregel skal være tilgjengelig elektronisk i tre år og seks måneder etter regnskapsårets slutt og kunne gjengis i standardisert form (SAF-T Regnskap).

Punkt 4.6 Opplysningsplikt

Standarden gjentar fortsatt kravet i bokføringsloven § 4 nr. 1 om at regnskapssystemet skal innrettes slik at opplysningsplikten kan ivaretas. Veiledningen på området er imidlertid oppdatert og utvidet, med omtale av de mest sentrale kontrollhjemlene som kan medføre plikt til å gi opplysninger om egne forhold eller som tredjepart.

Punkt 5 Ikrafttredelse

Oppdatert NBS 8 får virkning for regnskapsår som begynner 1. januar 2027 eller senere, men det oppfordres til tidligere anvendelse.

 NBS 8 Sideordnede spesifikasjoner (november 2025)

 NBS 8 Sideordnede spesifikasjoner (november 2025 endringsmarkert mot høringsutkastet fra juni 2025)

 NBS 8 Sideordnede spesifikasjoner (november 2025 endringsmarkert mot forrige versjon fra april 2015)

 

NBS 8 Sideordnede spesifikasjoner  – alle historiske versjoner samlet i en zip-fil

Mottatte høringssvar NBS 6 – 8

Høringssvar NBS 6 til 8

Høringsbrevet

Høringsbrev NBS 6 til 8 juni 2025

 

Høringsutkastene

HU NBS 6 Bruk av tekstbehandlings- og regnearkprogrammer juni 2025 – ren

HU NBS 6 Bruk av tekstbehandlings- og regnearkprogrammer juni 2025 – endringsmarkert

HU NBS 7 Dokumentasjon av betalingstransaksjoner juni 2025 – ren

HU NBS 7 Dokumentasjon av betalingstransaksjoner juni 2025 – endringsmarkert

HU NBS 8 Sideordnede spesifikasjoner juni 2025 – ren

HU NBS 8 Sideordnede spesifikasjoner juni 2025 – endringsmarkert